Hvordan beskytter vi boligene våre mot ekstremnedbør?

I september i 2023 ble det innledet et nytt forskningsprosjekt for å identifisere de mest økonomiske og klimamessig bærekraftige tiltakene for å klimasikre boliger. Prosjektet ble ledet av CICERO Senter for klimaforskning, som gjennomførte prosjektet i samarbeid med IVL Svenska Miljöinstitutet, med finansiering fra forsikringsselskapet If og Stiftelsen Institutet för vatten- och luftvårdsforskning (SIVL). If har utover finansieringen bidratt med skadedata og innsikt i hvordan oversvømmelser og lekkasjer vanligvis skjer.  

Målet var å identifisere konkrete klimatilpasningstiltak som er gjennomførbare for enkeltpersoner, borettslag og sameier, men som også er bærekraftige ut fra et klimaperspektiv. 

• Installasjon av tilbakeslagsventil for å hindre at avløpsvann trenger inn.
• Tidlig bytte av dreneringssystem for å minske risikoen for vanninntrengning.
• Lede vannet fra takrenne og nedløpsrør til regnbed via en gravd grøft.
• Lede vannet fra takrenne og nedløpsrør til regnvannskassett (vannbeholder som fordrøyer vannet) via nedgravde rør 

Forskerne har brukt livssyklusanalyser (LCA) og nytte-kostnadsanalyser (CBA) for å undersøke både klimapåvirkningene og de økonomiske konsekvensene av hvert enkelt tiltak. Resultatene viser at flere av tiltakene kan være svært effektive, særlig i områder med tilbakevendende ekstremnedbør. 

En tilbakeslagsventil kan for eksempel redusere utslippene et bygg står for betydelig, sammenlignet med utslippene sanering av skader på eiendommen medfører. For andre tiltak, som å lede vannet til et regnbed, er beskyttelsen både nyttig for egne og andres bygninger, noe som stiller større krav til insentiver for byggeieren.  Resultatene varierer etter hvor ofte skader inntreffer. Det viser viktigheten av å tilpasse tiltakene til lokale forhold og skaderisiko. 

– Våre analyser viser at tilbakeslagsventilen sannsynligvis er det tiltaket som reduserer både kostnader og utslipp i størst grad. Regnbed framstår som et bærekraftig tiltak for å forebygge skader fra vanninntrengning, og med konservative beregninger av karbondioksidopptak oppnår regnbed enda bedre resultater i livssyklusanalyser. Samtidig ser vi at overvannskassetter presterer dårligere, for de er både dyrere og mer utslippsintensive enn regnbed. Å påskynde investeringer i ny drenering er både kostbart og utslippsintensivt og kan derfor neppe regnes som et bærekraftig tiltak, sier Sofie Skjeflo, seniorforsker ved CICERO Senter for klimaforskning. 

Innen forskning defineres bærekraftige tiltak som tiltak som ikke øker utslipp av klimagasser i egen levetid, sammenlignet med å heller reparere skader. Samtidig skal de lønne seg økonomisk. 

– Vi jobber kontinuerlig med å utvikle det skadeforebyggende arbeidet vårt, slik av vi kan støtte kundene våre på best mulig måte. Skadeforbyggende tiltak kan redusere risikoen for skade og medføre både lavere økonomiske kostnader og mindre miljøpåvirkning. Resultatene fra dette forskningsprosjektet er verdifulle fordi de øker kunnskapen om klimatilpasning av eiendommer. Dette hjelper oss å videreutvikle vårt skadeforebyggende arbeid og samtidig gjøre samfunnet mer motstandsdyktig, sier Philip Thörn, Head of Sustainability i If. 

Studien viser at forebygging av skader forårsaket av ekstremnedbør og overvann må vurderes utenfor den enkelte eiendommens grenser, ifølge CICERO.  

– Naturbaserte løsninger som regnbed kan være fordelaktig for nærmiljøet, blant annet på grunn av redusert vannforurensing, økt biologisk mangfold og estetiske verdier. Disse resultatene understreker behovet for insentiver som kan fremme ivesteringer i bærekraftige tiltak, både for husoldninger og på kommunalt nivå, sier Sofie Skjeflo. 

Som en del av prosjektet har If stilt skadedata fra virkelige hendelser til rådighet, noe som har gjort det mulig å koble resultatene opp mot faktiske kostnader og klimapåvirkning. Denne forskningen er et eksempel på hvordan If aktivt arbeider for å bidra til et mer klimatilpasset samfunn. Vi er med på å beskytte samfunnet mot de stadig større risikoene klimaendringene medfører ved å identifisere effektive tiltak og spre kunnskap.