Odelsrett og odelsloven

Odelsretten har lange og sterke tradisjoner i Norge. Det er et komplisert regelverk, og mange har opplevd å havne i en eller flere fallgruver. Dette har ført til flere rettsoppgjør og en omfattende rettspraksis som er retningsgivende. ​Ordningen gjelder landbrukseiendommer.

Odelsloven

Odelsloven er gammel, helt tilbake fra 1974. Allikevel inneholder den viktige overgangsregler som innebærer at den tidligere lovgivningen fortsatt er av betydning i mange sammenhenger.

Odelseiendom

Det stilles ofte spørsmål om ordningen fortsatt gjelder for mindre landbrukseiendommer og eiendommer som ikke drives lenger. Her går man som regel ut i fra at rene jordbrukseiendommer må ha mer enn 25 dekar dyrket mark, og skogbrukseiendommer mer enn 500 dekar produktiv skog for å være odelseiendommer.

Odelsrekkefølge

Hvem har odelsrett? Og hva er rekkefølgen blant disse? Dette er vanlige spørsmål som dukker opp i forbindelse med odel.

Den som ønsker å overta en eiendom på odel, må kunne vise til at foreldre, søsken av foreldre eller besteforeldre har eid eiendommen. Er det flere som har odelsrett, følges det såkalte linjeprinsippet. Det betyr at den best odelsberettigedes linje går foran den nest best odelsberettigede og hans eller hennes linje. Det betyr at eldste brors/søsters barn går foran nest eldste bror/søster og deres linjer. Dette gjelder uansett kjønn og når etterkommerne er født. Dette gjelder også adoptivbarn. Adoptivbarn går inn i odelsrekkefølgen fra den datoen de ble adoptert.

Kan odelsrekkefølgen fravikes?

Ja. Hvis det er svært urimelig at en med bedre rett gis rett til å overta gården. For eksempel en yngre søster eller bror som har blitt hjemme og hatt ansvaret for driften og passet på foreldre eller andre slektninger.

Odelsfraskrivelse

Den som har odel kan fraskrive seg å bruke denne. Da kan den som har dårligere odel, eller andre, overta eiendommen. Den som fraskriver seg retten kan ta forbehold om at fraskrivelsen ikke er gyldig lenger hvis eiendommen selges videre til andre, dvs. noen som ikke er i odelslinja.

Odel - fordelingsregelen

Mange er ikke klar over fordelingsregelen i Odelsloven. Den sier at den med best odel blant søsken, ikke har rett til å overta mer enn én eiendom på odel før alle andre søskenlinjer har fått anledning til å nytte sin rett til en ledig eiendom.

Sameie

I dag eies mange gårdsbruk i fellesskap (sameie). Dette er gjerne mindre eiendommer som ikke lenger har fast bosetting. Dersom en odelseiendom overtas i sameie eller er en del av et dødsbo, trenger ikke de som har bedre odelsrett enn andre sameiere å bruke retten for å bevare sin posisjon.

Ekteskap/samboere

En ektefelle får ikke odelsrett til en odelseiendom som den andre ektefellen/samboeren eier før ekteskapet/samboerskapet inngås eller som den andre ektefellen/samboeren overtar fra sin slekt. Det er bare odelsfrie eiendommer ektefellene blir eiere av under ekteskapet som de begge kan hevde odelsrett til for seg og sine etterkommere. Loven inneholder imidlertid regler som verner gjenlevende ektefelle uten odel mot å måtte flytte fra gården.

Når odelsrett brukes

Den kan benyttes når en eiendom overdras til noen som ikke har odelsrett eller til en med dårligere rett. Den kan også benyttes på dødsboskifte. Fristen er 6 måneder og løper fra tinglysing av skjøte. For å avbryte fristen må det sendes stevning til tingretten der eiendommen ligger.

Retten avgjør eventuell uenighet og fastsetter prisen som må betales for eiendommen. Det er ikke riktig, som mange tror, at prisen ved odelstakst skal settes lavere enn markedspris for eiendommen. Bare ved overdragelse til livsarvinger ved skifte kan prisen bli satt lavere ved såkalt åsetestakst.

Bo- og driveplikt ved odelovertakelse

Den som overtar odelseiendom, hvor bebyggelsen er eller har vært til helårsbolig, blir som regel pålagt bo- og driveplikt i fem år. Det kan søkes om fritak, og driveplikten kan oppfylles ved bortleie. Reglene om boplikt og når det må søkes om konsesjon, finnes i konsesjonsloven, og reglene om driveplikt i jordloven.

Gevinst og deling ved odelsovertakelse

Dersom du overtar en eiendom på odel, bør du være klar over at du i en periode på ti år kan være pliktig til å dele eventuell salgsgevinst med de andre odelsberettigede.

Du kan med andre ord ikke overta en landbrukseiendom og sette i gang en omreguleringsprosess med sikte på utbygging før tiårsfristen er omme, uten å måtte dele salgsgevinsten med de personer eiendommen er løst på odel fra eller medarvinger.

Trenger du hjelp med forsikring av et gårdsbruk kan du lese mer på sidene våre om landbruksforsikring