Hva er innskuddspensjon?

Hvem må ha innskuddspensjon?

Hvis du driver en bedrift i privat sektor og har ansatte (ikke bare deg selv som eier) er du pålagt å ha en tjenestepensjonsordning for dine ansatte. Innskuddspensjon har blitt den vanligste formen for tjenestepensjon i privat sektor etter at Loven om obligatorisk tjenestepensjon (OTP-loven) ble innført 21. desember 2005 og trådte i kraft 1. januar 2006.

Lover som gjelder

Lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) regulerer innskuddspensjonsordninger i Norge. Denne loven dekker blant annet:

• Opprettelse av pensjonsordning: Hvordan en pensjonsordning skal opprettes og hvilke krav som stilles.
• Innskuddsplanen: Bestemmer hvor mye som skal settes av til pensjon hvert år.
• Medlemskap: Hvem som kan være medlem av pensjonsordningen.
• Alderspensjonskapitalen: Hvordan pensjonsmidlene skal forvaltes og utbetales.

Hovedinnhold i loven

• Virkeområde og definisjoner: Loven gjelder for alle virksomheter som har eller oppretter en innskuddspensjonsordning.
• Innskuddsgrenser: Det er satt grenser for hvor mye som kan settes av til pensjon, både som et fast beløp og som en prosentandel av lønnen.
• Pensjonskapitalbevis: Ved opphør av medlemskap får arbeidstakeren et pensjonskapitalbevis som viser hvor mye som er spart opp.

Hva er forskjellen mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon?

Forskjellen mellom innskuddspensjon og ytelsespensjon er ganske betydelig, og det påvirker både hvordan pensjonen din blir spart opp og hvilken risiko som er involvert.

Innskuddspensjon

• Sparing: Som arbeidsgiver setter du en prosentandel av den ansattes lønn en pensjonskonto. Midlene på kontoen investeres i fond, og avkastningen bestemmer hvor mye den ansattes pensjon vokser.
• Risiko: Det er den ansatte selv som har risikoen for avkastningen på investeringene. Du bør derfor oppfordre de ansatte til å følge aktivt med på sine investeringer og ha et våkent blikk for endringer. Hvis investeringene går bra, kan pensjonen bli høyere, men hvis de går dårlig, kan pensjonen bli lavere.
• Fleksibilitet: Den ansatte bestemmer selv hvordan pengene skal investeres (investeringsprofil). De kan også velge en annen pesnjonsleverandør enn den du som arbeidsgiver har valgt.
• Arv: Ved dødsfall vil gjensående midler på pensjonskontoen utbetales til de ansattes etterlatte.

Ytelsespensjon

• Sparing: Her bestemmer du som arbeidsgiver en garantert prosentandel av den ansattes sluttlønn som pensjon. Vanligvis ligger dette mellom 60 og 70 % av sluttlønnen.
• Risiko: I motsetning til innskuddspensjon er det du som arbeidsgiver som har risikoen for avkastning og lønnsutvikling. Ytelsespensjonen er uavhengig av hvordan investeringene utvikler seg.
• Fleksibilitet: Ytelsespensjon er mindre fleksibelt for den ansatte enn innskuddspensjon når det gjelder investeringsvalg de måtte ønske å gjøre.