If har fullt fokus på ny EU-lovgivning

– Vi er godt forberedt, sier Anna Damm, som er en av pådriverne bak Ifs bærekraftsrapporter. 

If har jobbet intensivt med forberedelsene til det nye bærekraftsrapporteringsdirektivet fra EU, CSRD (Corporate Sustainability Reporting Directive) siden kravene ble offentliggjort i juli 2023. 

– Jeg er glad for at den nye bærekraftsrapporteringen gjør det enklere å sammenlikne, både på tvers av og innenfor bransjer, sier Anna Damm, som er CSRD Project Manager hos If og jobber med Ifs bærekraftsrapportering. 

If har allerede brukt GRI (Global Reporting Initiative) i forbindelse med tidligere bærekraftsrapporter. GRI er et felles, frivillig rammeverk for utarbeidelse av bærekraftsrapporter. GRI er i stor grad grunnlaget for det nye rapporteringsdirektivet CSRD. 

–  Siden vi allerede samler inn og rapporterer en stor del av bærekraftsinformasjonen vår, er vi godt forberedt. For oss blir den største forskjellen at mye av det vi tidligere rapporterte frivillig, nå blir obligatorisk, sier Anna. 

Gap-analyser avdekker fokusområder

Gap-analyse er et av verktøyene som If har brukt etter at de nye standardene ble publisert. Med analysen har If kartlagt omfanget av de nye kravene, hva som allerede er inkludert i Ifs bærekraftsrapporter, om det finnes faktiske avvik, hvor store avvikene er og hva som må endres for å oppfylle de nye kravene. 

– Vi setter stor pris på åpenheten i det nye direktivet. Når de samme standardene for bærekraftsrapportering brukes i hele EU, får kundene og publikum et bedre sammenligningsgrunnlag, sier Anna.  

– Det er fortsatt mange ukjente elementer. Men når jeg zoomer ut og ser på den nye lovgivningen i et bredt perspektiv, mener jeg at den er veldig fornuftig og at det er et smart grep på veien mot mer standardisert rapportering. Jeg mener at dette vil føre til forbedringer og være en konkurransefordel i fremtiden. 

Både ny og velkjent

CSRD samler de kjente ESG-dimensjonene: miljø (Environment), sosiale forhold (Social) og selskapsstyring (Governance). Selskaper er pålagt å offentliggjøre informasjon som gjør det enklere å forstå selskapets påvirkning på klima, miljø og menneskerettigheter og hvordan de samme dimensjonene, eller manglende sådanne, påvirker selskapet. 

Den doble vesentlighetsvurderingen (“double materiality”) er sentralt: Tidligere har rapportene fokusert på hvordan selskaper påvirker det eksterne miljøet – for eksempel klimagassutslipp fra bygninger, bilpark, investeringer og så videre. Nå kommer perspektivet også utenfra og inn, som kalles “økonomisk vesentlig (“material”) karakter”. Det betyr at selskaper nå også må oppgi informasjon om bærekraftsrelaterte risikoer og muligheter som kan påvirke selskapene økonomisk, for eksempel hvordan økt risiko for naturkatastrofer vil påvirke eiendeler, omsetning eller kostnader.   

– Med CSRD blir det økt fokus på både hvordan selskaper kan bidra til en mer bærekraftig fremtid, og hvordan selskapene påvirkes hvis de nødvendige endringene ikke gjennomføres, sier Anna.