Ny måte å tenke på i skadeoppgjør:
Punktreparasjon blir vanligere i skadeoppgjør.
Ifs skadebehandlere fokuserer mer enn før på reparasjoner og gjenbruk av materialer. Mange kunder er positive til endringen: - Det er det rette å gjøre, sier en huseier som fikk gulvet reparert med punktreparasjon.
Da et vannrør ble skadet i en leilighet i Moss i desember 2021, rant vannet ut på parkettgulvet på kjøkkenet. En del av parketten ble skadet og svulmet opp.
Redusert materialbruk betyr reduserte utslipp
Det var åpen planløsning og ingen dører mellom kjøkkenet og stua i den moderne leiligheten, og et stort parkettgulv gikk i ett mellom rommene.
Vannlekkasjen førte til skade i et område på omtrent 2,5 m2 av gulvet i kjøkkenavdelingen. Etter å ha vurdert skaden, valgte Ifs ekspert å gjenbruke parkett fra et soverom som hadde samme parkettgulv og bytte ut den skadede parketten på kjøkkenet. I stedet for å bytte 30 m2 med parkett i stue og kjøkken i leiligheten, ble det gjennomført en mindre reparasjon der parketten hadde svellet opp. Soverommet på 6,9 m2 fikk nytt parkettgulv.
– Det var den riktige måten å løse det på. Gulvet er stort, og bare en liten del var skadet. Resten av gulvet var helt i orden, sier huseier Tor Brøndstad. For kunden var prosessen raskere enn den ville vært hvis hele gulvet hadde blitt byttet.
For kunden var prosessen raskere enn den ville vært hvis hele gulvet hadde blitt byttet. Løsningen bidro også til lavere utslipp enn det ville ha blitt ved å bytte ut hele gulvet. Det ble både brukt og kastet mindre enn ellers, og det var ikke like stort behov for frakting av materialer og kjøring for å gjøre jobben.
– Jeg ble positivt overrasket over forslaget, og jeg er veldig fornøyd med måten skaden ble løst på. Vi var i utlandet da skaden oppstod, og da vi kom hjem igjen, var alt reparert, sier Brøndstad.
Erstattet 51 plater i stedet for 250
Øyeoptikk Teigland holder til i et kjøpesenter utenfor Bergen. En vannskade førte til at det oppstod brune flekker i taket der vannet hadde rent ned. Flekkene var spredd rundt i taket, og 25 av de 250 takplatene var skadet. Men resten av det store butikktaket var i god stand.
I teorien var det mulig å bytte bare de 25 platene som hadde blitt skadet med nye takplater, men brukte takplater har en annen fargenyanse enn nye, og fargen i taket ville blitt ujevn. I dette tilfellet kunne man likevel velge punktreparasjon og gjenbruke takplater fra mindre rom i nærheten, som for eksempel lageret og personalrommet. I stedet for å bytte hele taket med 250 plater, var det bare nødvendig å bytte ut 51 plater.
– Jeg synes dette er en god måte å utbedre skaden på, både når det gjelder bærekraft og utgifter, sier Annette Lindgren, som er daglig leder hos Øyeoptikk Teigland.
Reduksjon i bruken av nye materialer er nøkkelen
Astrid Folkvord Janbu er Head of Property Claims hos If. Hun er overbevist om at punktreparasjoner vil bli mer brukt fremover.
– Vi ønsker å hjelpe kundene våre når de har opplevd skader eller tap. Bærekraft er en del av Ifs strategi, og som en ansvarlig aktør må vi redusere utslippene og begrense avfallsmengden. Nye materialer er en av de største kildene til CO2e-utslipp ved reparasjon av bygninger, og det fører også til økt avfallsmengde. Det er avgjørende å begrense forbruket av nye materialer, sier hun.
– Spotreparasjoner gjør at vi kan redusere materialbruken og avfallsmengden, og det blir også en stadig vanligere måte å gjennomføre reparasjoner på. Kundene forstår hvorfor vi gjør det slik. Med nesten en halv million skader eller tap i forbindelse med hjem og eiendom hvert år, vet vi at punktreparasjon gjør en forskjell, sier Janbu.